Tabloid kreftmedisin

TV 2 skrev for ett år siden at det statlige, norske helsevesenet ikke ønsker å betale for en effektiv kreftmedisin – Ipilimumab – mot føflekkreft fordi den er for kostbar; én kur på fire behandlinger koster nemlig 800 000 kroner.

Dette sjokkerer mange, da det rokker ved prinsippet om at et liv ikke skal kunne måles i penger. Og jeg er helt enig; et liv skal aldri kunne måles i penger, bortsett fra i teoretiske tilfeller forbundet med statistikk, men det er en ekstrem digresjon.

Det er imidlertid flere ting jeg vil kommentere ifm. denne saken. Det er kanskje litt sent, men jeg husker denne saken veldig godt, og jeg husker også at den irriterte meg veldig. At den i tillegg har begynt å spre seg igjen på Facebook gjorde meg ekstra motivert.

TV 2-journalisten overdriver

Det er flere ting i artikkelen som ikke stemmer, eller som er veldig unøyaktig formulert. Journalisten påstår at «norsk helsevesen ikke har bestemt seg for om den [medisinen] er for kostbar» og at «medisinen regnes som for kostbar i Norge».

Dette stemmer jo ikke, ettersom det litt senere i artikkelen blir presisert av Erik Normann ved Helsedirektoratet at det ikke er snakk om en ensidig økonomisk vurdering. Det er altså flere faktorer som spiller inn.

Videre har journalisten intervjuet Legemiddelindustriens (LMI) administrerende direktør Karita Bekkemellem, som forøvrig selv har opplevd kreft nært på kroppen og derfor burde vite hva hun prater om. Hun poengterer to ting:

  • Medisinens virkning og bivirkninger skal ikke vurderes.
  • Bare kostnadseffektiviteten skal vurderes.

Jeg ser ikke helt hvor hun vil, og jeg mistenker at journalisten har utelatt en del av intervjuet. Det er imidlertid irrelevant; jeg mener at kostnadseffektiviteten av en medisin er summen av hvor mye den koster, hvilken virkning den har, og hvilke eventuelle bivirkninger den eventuelt har.

Kostnadseffektiv?

Overskriften på TV 2 sin artikkel er pompøs: «effektiv kreftmedisin brukes ikke i Norge». Bare så det er sagt, så kan ikke denne medisinen kalles særlig effektiv; gjennomsnittlig forlenget livstid er bare 3-4 måneder.

Mange har selvfølgelig forsket på resultater ved bruk av denne medisinen, og et par av resultatene er:

  • «[…] ipilimumab can induce durable, potentially curative tumor regression in a small percentage of patients with metastatic melanoma.» (kilde)
  • «[…] half of the patients who had not received ipilimumab already died after 6.5 months, half of the patients who had received ipilimumab died after 10 months.» (kilde)

Forestill deg at du er syk og går til legen, og han gir deg en medisin og forteller deg at «halvparten av de som får denne medisinen dør allikevel etter bare 10 måneder.» Legg på to måneder, slik at vi prater om totalt ett år, så er overlevelsesraten nede i 25-30 prosent. Ville du kalt den medisinen effektiv?

«Men det er en del tegn på at pasienter kan ha fått en komplett tilbakegang av sykdommen», sier legen som er blitt intervjuet i TV 2-artikkelen. Veldig vagt; «en del tegn», «kan ha fått en komplett tilbakegang». Her gjør journalisten en liten kunstpause i teksten, slik at neste del – som er utrolig viktig – ikke blir helt satt i sammenheng;

«Føflekkreft er en immunogen sykdom, det vil si at immunsystemet kan påvirke sykdommen. Men vanligvis er ikke systemet sterkt nok. Dette medikamentet gjør at immuncellene blir sterkere, sier Straume.»

Det som egentlig blir sagt her:

  • Immunforsvaret bekjemper føflekkreft.
  • Ipilimumab styrker immunforsvaret.

Det er altså uansett immunforsvaret som bekjemper føflekkreft (og alskens andre sykdommer, for den saks skyld), og man vet aldri om det er medisinen som ligger til grunn for at immunforsvaret klarer å bekjempe en sykdom. I de fleste tilfeller – avhengig av hvilken sykdom man står overfor – så klarer kroppen – immunforsvaret – å ordne opp selv.

Liv vs. livskvalitet

De fleste forsøkene jeg har referert til i denne posten, sier at opptil 10% av de som er med overlever. Forsøkene sier imidlertid lite – eller ingenting – om hvor langt kreften har kommet, ei heller om hvilken livskvalitet personene i forsøkene opplever etter medisineringen.

Da kan det være viktig å se på hvilke eventuelle bivirkninger Ipilimumab har;

Vanlige bivirkninger

  • Trøtthet
  • Utslett og kløe
  • Diaré

Mindre vanlige bivirkninger

  • Tarmbetennelse

Sjeldne bivirkninger

  • Leverbetennelse
  • Alvorlige hudreaksjoner
  • Nervebetennelse
  • Hormonforstyrrelser
  • Øyebetennelse
  • Betennelse i viktige organer; hjerte, blodårer, lunger og andre
  • Allergiske reaksjoner
  • Død

Ja, du leste riktig.

En av de mulige – om enn sjeldne – bivirkningene av å bruke denne medisinen, er altså at man kan dø av den.

Konklusjon

TV 2 sin artikkel er ekstremt tabloid og er med på å fremprovosere en negativ og ulogisk bias blant leserne. Den er ikke tuftet på faktaopplysninger, men inneholder i stedet bruddstykker av intervjuer og mangelfull research innen emnet.

Overlevelsesraten på 10% kan ikke lenkes direkte til medisinen, men man må anta at den fungerer i «noen grad». Det er imidlertid bevist at sjansen for økt livslengde øker. Det er også bevist at 90% av pasientene dør uansett, og at flesteparten dør innen 10-12 måneder.

Forsøksdokumentasjonen inneholder i tillegg liten eller ingen informasjon om hvor langt kreftforløpet har kommet i de enkelte tilfellene, i forhold til resultatene den kan (eller ikke kan) vise til.

Og her kommer poenget mitt, som jeg håper mange vil tenke litt over:

Føflekkreft er så godt som ufarlig hvis den oppdages tidlig, og behandles tidlig. Får den tid til å spre seg, så er den meget dødelig.

Selv så opplevde jeg at en av mine nærmeste døde av kreft for noen måneder siden. Mot slutten så virket ikke en gang morfin mot smertene, og det hadde ødelagt meg – og andre rundt ham – om han hadde levd lenger enn han gjorde med de smertene.

Denne medisinen vil altså sørge for 90% av de med føflekkreft får forlenget disse smertene. Det har ingenting med kostnader å gjøre. Det har ingenting med liv å gjøre. Det har å gjøre med livskvalitet for vedkommende og de rundt.