Asfaltidiotene

Nei til årsavgiftenDet er mildt sagt «interessant» å se Facebook-grupper som f.eks. Nei til årsavgiften, som argumenterer mot årsavgiften for motorvogn.

Eller.

«Argumenterer» er vel et sterkt uttrykk. Det er for det meste énveispropaganda uten spesiell tyngde eller substans.

Jeg er også motstander av årsavgifen, faktisk så er jeg imot de aller fleste særavgifter, men jeg er mest tilhenger av å kunne argumentere for og imot.

Det sliter «asfaltidiotene» med.

Hvorfor bør årsavgiften fjernes?

Rett og slett fordi den ikke følger et bruksmønster; man kan ha en bil stående i en garasje i ett helt år uten å bruke den, og allikevel så må man betale avgiften. Det er ikke logisk. Man har allerede betalt engangsavgiften (som jeg er for) ved innkjøp av kjøretøyet, og resterende avgifter på innkjøpet burde knyttes til bruken av innkjøpet.

Dette gjøres i dag via avgifter på drivstoff, bompenger, visse miljøavgifter osv. Alle disse er helt greie avgifter i mine øyne, fordi de lar forbrukeren foreta et reelt valg til forskjell til de påløpte utgiftene forbundet ved bruken av kjøretøyet.

Men denne diskusjonen handler egentlig ikke om årsavgiften. Det er allikevel verdt å merke seg at Fremskrittspartiet ønsker å senke denne avgiften med hele 200,- kroner (PDF). Oooooh – det gjør vel inntrykk?

Har vi så dårlige veier i Norge, egentlig?

Det er flere måter å vurdere en veis standard på, men den mest brukte (tilsynelatende) er å måle gjennomsnittshastigheten mellom to eller flere byer/steder. Dess raskere man på lovlig vis kan kjøre mellom to punkter, dess bedre er altså veien.

Dette er en type «logikk» som tilsier at veistandarden blir bedre om man hever fartsgrensene. Det stemmer ikke i praksis, selvfølgelig, men det ser vel bedre ut på papiret.

World Economic Forum har i tillegg publisert en rapport (PDF) som viser at Norge er på 84. plass iht. «quality of roads», bak land som f.eks. Pakistan, Kenya, Rwanda og Etiopia!

Oi!

Men hvordan har de målt dette? Jo – de har spurt folk i de respektive landene om hvordan de synes kvaliteten på veiene i landet deres er. Dette har en «journalist» i f.eks. Klikk.no klart å lage et stort poeng av.

Hallo?

Dette sier jo ingenting om veistandarden i de enkelte landene, men bare om hvordan innbyggerne i de enkelte landene scorer sine egne veier. Man trenger ikke å ha reist mye for å forstå at standarden på de norske veiene er bedre enn standarden på de etiopiske veiene.

Hva med å se på veisikkerhet i stedet?

Formålet med en vei er å komme seg fra A til B på en trygg og effektiv måte. Verken mer eller mindre.

I fjor (2012) var det 154 drepte i trafikken i Norge. Det er – selvfølgelig – 154 for mange, men det er allikevel svært lavt sammenlignet med resten av verden, og en kraftig nedgang fra 256 drepte i 2008.

Men dette har jo å gjøre med at bilene blir sikrere, ikke at veiene blir bedre, sier du kanskje? Det kan du gjerne påstå, men det stemmer ikke.

Vegvesenet har en rapport for 2011 (PDF) som viser at ulykker forbundet med feil og/eller tekniske mangler ved kjøretøyene var 32%, mye høyere enn gjennomsnittet på 22% i perioden 2005 til 2011.

Det som imidlertid er mest interessant med denne rapporten er den generelle oversikten over hva ulykkene skyldes, og det er slett ikke veiene som er det store problemet!

Den viser at «faktorer knyttet til veg og vegmiljø» utgjorde «bare» 25% av alle ulykkene i 2011. Tallet er sannsynligvis enda lavere, for som rapporten presiserer:

«Forhold ved vegen og vegmiljøet er sjelden en direkte ulykkesårsak. I mer enn halvparten av tilfellene hvor vegforhold har medvirket til ulykken, har de vært bakenforliggende forhold som i mindre grad har medvirket til at en farlig hendelse utviklet seg til en dødsulykke.»

Alle de 75% andre ulykkene skjedde altså på grunn av andre faktorer, hvorav «manglende førerdyktighet» utgjorde hele 45%. Dette er ikke spesielt for Norge, men er gjennomgående for så godt som alle land, som f.eks. Irland.

Det er altså ikke standarden på veiene som tar livet av flest folk i trafikken, men standarden på førerne!

«Asfaltidiotene» kunne i det minste fått fakta riktig

Det som er mest irriterende med folk som fôrer andre med énveis propaganda, er at de sjelden eller aldri gidder å lenke til referanser. Det skyldes selvfølgelig at propagandaen de kommer med i de aller fleste tilfeller ikke stemmer.

Rett skal være rett, og her er et knippe av dem:

«Vi bilister er den største melkekua til staten. Det er estimert at vi skal betale 70 MILLIARDER i bilrelaterte avgifter i 2013. 17 av disse skal det bygges veier for.»

Bilrelaterte skatter og avgifter utgjør 53,5 milliarder, mens bompenger utgjør 9,5 milliarder. Det blir 63 milliarder, ikke 70 milliarder. «Det er jo nærme», sier du kanskje, men da kan du jo tenke på at årsavgiften utgjør 9,3 milliarder, «ikke langt unna» differansen mellom 63 og 70 milliarder.

I 2013 er det planlagt at 35-36 milliarder skal gå til samferdsel. Vi har ikke bare veier i Norge, men vi har også jernbane som trenger penger.

Hvor blir det av resten av pengene? De fordeles, selvfølgelig; det er mange indirekte kostnader forbundet med samferdselen i Norge, den største selvfølgelig utgifter forbundet med behandling av skadde i ulykker, politi, brannvesen, ambulanser osv. osv.

«Det er bevist i fra andre land at med bedre veier og biler, så blir det også færre ulykker.»

Helt klart, og det har vi jo bevist i Norge, også; i 2008 var antall trafikkdrepte 256. I 2012 var tallet 154. En helt klar nedgang, med andre ord, og et resultat av bedre veier og økte trafikksikkerhetstiltak.

«Det het før veiavgift, men snikene skiftet navnet til «årsavgift» da det ble klart at pengene ikke går til vei.»

Faktisk så heter avgiften «årsavgift for motorvogn», og var fra begynnelsen av (1917) en såkalt luksusskatt. Den ble imidlertid endret i 2008 slik at den skulle få en bedre miljødifferensiering.

Og så er det de som argumenterer med at vi burde kutte i bistanden til utviklingsland, og heller bruke pengene på skatte- og avgiftslette i Norge og/eller bruke pengene på økt samferdselsinvestering i Norge.

Det blir bare for dumt; først meg selv, så meg selv igjen…

Oppdatering: jeg lenket til denne blogg-posten hos Nei til årsavgiftens Facebook-side, men det ble selvfølgelig raskt fjernet. Skulle likt å høre hvorfor, men det ble kanskje for mye fakta…?