Innvandrende økonomi

Innvandring er ulønnsomtI går trodde jeg faktisk at jeg hadde fått innvilget en reise tilbake i tid, men det viste seg at det bare var Finansavisen som hadde kastet seg over en tilsynelatende fersk SSB-rapport som viser at innvandrere ikke lønner seg (PDF).

Rapporten er imidlertid ikke så veldig fersk. Den ble publisert for snart ett år siden (mai 2012) og jeg synes jo at det er litt merkelig at media ikke har tatt den til seg før nå.

Eller. Flere medier skrev om dette for ett år siden, deriblant Dagens Næringsliv og TV2, så jeg skjønner ikke hvorfor Finansavisen kommer drassende med dette ett år senere.

Enten det, eller så ønsket de å vente til folk hadde glemt kritikken rapporten fikk, eller at folk hadde glemt at de som stod bak rapporten selv gikk ut i media og prøvde å gjøre tabloidoverskriftene litt mindre for ett år siden.

Eller, som forfatterne av rapporten selv påpeker: «Beregningene må tolkes og brukes med varsomhet.»

Innvandrerne er ikke problemet

Jeg føler at media, nå sist med Finansavisen, ikke har tatt seg tid til å lese – eller å forstå – SSB-rapporten; det er nemlig ikke slik at det er innvandrerne – uansett hvor de kommer fra – som er problemet.

Problemet – om man absolutt skal velge å kalle det dét – er at vi alle er ulønnsomme. Det er bare graden av ulønnsomhet som skiller oss.

Det kunne vært et flott matematisk kunststykke å beregne hvor mye en etnisk norsk koster samfunnet, men om man ser bort fra at det er ekstremt vanskelig, så kan vi nøye oss med å se på økonomiske hovedpunktene – enten direkte eller indirekte;

Rett før/etter fødsel betaler det offentlige foreldrepenger, som så – dessverre – kan suppleres med kontantstøtte, og/eller at barnehage subsidieres. Og så får man minst 10 år gratis utdanning.

Gjennom hele denne perioden koster også hvert barn nesten 210 000,- kroner i barnetrygd, en trygdeordning som jeg forøvrig mener bør fjernes og erstattes med noe bedre, gratis helsetjenester, kommunale fritidstilbud osv. osv.

Dette er hva det offentlige betaler. Foreldrene må selvfølgelig spytte inn mye ekstra, men det er en helt annen diskusjon.

Så bruker jeg tidsmaskinen og spoler 50 år frem i tid, når man går av med pensjon. Da begynner utgiftene å trille igjen.

Det er disse utgiftene som er problemet.

Uavhengig av om man er innvandrer eller ikke, så blir man ikke født som en ferdigutdannet 18-åring, man går ikke rett ut i jobb og betaler skatt, og man dør ikke idét man når pensjonsalderen.

Hadde dét vært tilfellet, så hadde vi snakket om lønnsomhet!

Det er nordmenn som er ulønnsomme!

En av forfatterne av rapporten, Erling Holmøy, er forskningsleder ved SSB. Han påpeker noe essensielt;

– Det at en person er innvandrer er ikke det som utgjør problemet. Det er det at vedkommende gjør som nordmenn flest som utgjør utfordringen. (kilde)

Han fortsetter med noe like viktig:

– Det er noen fra lavinntektsland som stiller svakere, men til gjengjeld har de med seg egne barn og eller får flere barn mens de er. Etter hvert så genererer de et ungt befolkningstilskudd som hjelper å holde antall yrkesaktive oppe i forhold til antall eldre. For det er hovedproblemet for velferdsstaten i Norge, at det blir mange flere eldre i forhold til yrkesaktive og da går ikke regnestykket opp lengre. (samme kilde som over)

Akkurat.

De aller fleste innvandrere som kommer til Norge, er arbeidsinnvandrere. De er allerede ferdig utdannet, slik at det offentlige Norge slipper å betale for barndom og utdanning, og går rett inn i et arbeid som betaler seg i form av skatter til det offentlige.

Og så lenge disse innvandrerne er snille og greie og flytter tilbake til sitt opprinnelsesland idét de går av med pensjon, så har vi klart å utnytte dem akkurat passe nok.

Og så er det de som kommer til Norge fordi vi ikke trenger dem, men fordi de trenger oss. De trenger gjerne utdanning før de blir kvalifiserte til å jobbe. Og når de først kommer i jobb, så er de allerede 30+ år gamle, og følgelig vil de ikke jobbe (og skatte) like lenge som «oss andre».

Dess flere vi blir – uansett hvor «vi» kommer fra – så blir det offentlige systemet mer og mer ulønnsomt; over tid så vil Norges inntekter forbundet med oljeindustrien synke, mens våre forpliktede velferdsordninger vil føre til stadig høyere utgifter.

Dette vil skje uansett, selv om vi stenger grensene. Da må vi se på det virkelige problemet, et problem vi har skapt selv, og slutte å skylde på de som kommer til Norge som sørger for at vi klarer å opprettholde verdiskapningen over tid.

Det er tross alt et faktum at jo norskere man blir, dess mindre lønnsom blir man. Da må man spørre seg selv hva «lønnsomhet» faktisk er. At man er «etnisk norsk» er iallfall ikke godt nok.