Det er forskjell på folk…

Boston Maraton-eksplosjoneneI det som er nok en tragisk terroraksjon på amerikansk jord, så har tre mennesker blitt drept og over 170 såret, idét to bomber gikk av ved målgangen i Boston Maraton.

Tragedien ble raskt en hovedsak i medier verden over.

Samme dag – en god del timer tidligere pga. tidsforskjellen – ble minst 46 mennesker drept, og nærmere 300 såret, i en rekke bombeangrep i Irak.

Tragedien ble bare en liten notis i medier verden over.

Det er altså forskjell på folk. Men hvorfor?

Litt perspektiv

USA trakk seg ut av Irak i desember 2011, etter å ha vært der siden invasjonen i mars 2003. I løpet av den tiden ble antagelig 200 000 mennesker drept. Og det kan være et konservativt tall; enkelte mener at direkte og indirekte dødsfall på grunn av krigen kan være omkring én million mennesker. (kilde)

I dette tilfellet skal jeg være konservativ og holde meg til 200 000 drepte mennesker. Eller omkring 50 pr. dag i den tiden USA okkuperte Irak. I tillegg er det de mange tusen som har blitt drept siden USA trakk seg ut av Irak.

Og majoriteten er sivile.

Vi har ikke hørt om alle disse menneskene, har vi vel? Vi har ikke hørt om 10% av dem en gang. Vi har hørt om kanskje 2-3% av disse menneskene; i all hovedsak de som ble sendt dit for å drepe i frigjøringens navn, mange av dem soldater som aldri kom tilbake.

De vestlige soldatene som aldri kom tilbake. Ja, dem har vi hørt mye om.

Det blir verre!

Siden terrorangrepet mot USA 11. september 2001 så har cirka 30 000 amerikanere blitt drept hvert jævla år. Av sine egne. Det er 10 ganger «9/11» hvert jævla år.

Og, ja, jeg bruker ordet «jævla» med vilje, for jeg tror at når du opplever et terrorangrep hvor 3 000 mennesker blir drept, og ditt eget folk følger opp med å drepe 10 ganger så mange hvert jævla år, så må det føles jævlig.

Men heller ikke disse drepte får som regel mer enn en liten notis i media!

Jaja, bortsett fra de profilerte skyteepisodene ved amerikanske skoler, selvfølgelig, hvor «public schools» (som regel) utsettes for munnstykkets brutale overgrep. Sistnevnte handlet om Sandy Hook-massakren, hvor 28 mennesker ble drept.

Det er tragisk.

Like tragisk som at omkring 82 mennesker blir skutt og drept hver jævla dag i USA. Og – ja – jeg vet at omtrent halvparten er selvmord. Men vi prater fremdeles om tapte liv. Og vi prater fremdeles om minst én Sandy Hook-massakre hver jævla dag.

Mooot norrmalt?

Jeg er ikke gammel nok til at jeg fikk med meg Leif Justers «Mot Norrmalt!»-sketsj live, men jeg har sett den mange ganger. Og den er ganske beskrivende i dette tilfellet;

  • I snitt 82 amerikanere dør hver jævla dag pga. skytevåpen, fåglarna vet hvor mange som blir skadet for livet.
  • Samme dag så dør 46 irakere, og nesten 300 irakere blir skadet.
  • 27 000 barn over hele verden dør hver dag av sult.
  • …osv. osv.

Media synes at dette er normalt. De tre døde i Boston er ikke det.

Statistikk er ikke lønnsomt

«The death of one man is a tragedy, the death of millions is a statistic.»

Jeg tror faktisk at det kan sies så enkelt.

Hvis Dagbladet en dag valgte å la flåtten holde på med sitt, og heller skrive om de 80-90 menneskene som blir drept hver dag pga. skytevåpen i USA, så tror jeg at flesteparten av oss ville tenkt «what else is new, lissom?!» og ikke brydd oss mer om det.

De menneskene er jo bare statistikk, og statistikk selger ikke. Bortsett fra når statistikken handler om innvandrere.