Offentlige myter

I nesten hver eneste politiske diskusjon som omhandler sysselsetting, så kommer det negativt ladde begrepet «de offentlig ansatte» opp. Det er selvfølgelig ingen grunn til at begrepet burde være negativt ladet, men slik har det altså blitt.

Fordi det er en del myter om de offentlig ansatte. Og fordi alt for mange tror på dem. La oss se på noen av dem.

Myte #1: Alle offentlig ansatte er byråkrater

Feil.

Det virker som om mange setter et likhetstegn mellom det å være «offentlig ansatt» og det å være «byråkrat», eller «papirflytter», at byråkrati er noe negativt, og at det bare eksisterer i offentlig sektor.

Byråkrati – og byråkrater – finner man også igjen i det private; tenk f.eks. på HMS, registrering av overtid eller fravær, eller rett og slett å følge generelle retningslinjer ift. å utføre en oppgave. Alt dette er pr. definisjon «byråkrati».

Helt sikkert irriterende i mange tilfeller, men langt fra noe negativt. Faktisk så er alt dette veldig nødvendig for at en bedrift eller et departement skal kunne fungere best mulig.

De flesteparten av de offentlig ansatte er – heldigvis – ikke byråkrater, men f.eks. politi, leger, sykepleiere, lærere osv. Så hvis du mener at andelen offentlig ansatte bør kuttes, så må du kutte blant disse yrkene for å få en nevneverdig effekt.

Myte #2: Andelen offentlig ansatte øker for hvert år

Feil.

Andelen offentlig ansatte har holdt seg jevnt i overkant av 30% siden 1990, som grafen nedenfor viser (kilde).

Offentlig ansatte, 1990-2012

 

Myte #3: Andelen offentlig ansatte i Norge er høyere enn i Sverige og Danmark

Feil.

Både Norge, Sverige og Danmark ligger andelen offentlig ansatte på rundt 30%. Sverige har tradisjonelt hatt en litt høyere andel offentlig ansatte, men har i løpet av de siste årene kommet ned på norsk og dansk nivå (kilde, kilde).

  • Pingback: Du må ikke tro alt du leser på sosiale medier… | blogg.aursand.no()

  • H.S

    Det er jo både greit og interessant å ta debatten byråkrati, hvor ordet kommer av kontor styre. Men det er feil å si at byråkratiet ikke har vokst nevneverdig, for det har det under den rødgrønne regjeringen. 16% under direktoratene, og 7% i departementet, ca 2,8 nye byråkrater daglig. Det er uansett et veldig høyt tall.

    Byråkrati går kort og greit ut på at staten ikke stoler på at sine ansatte gjør jobben, så de ansetter da byråkrater for å sjekke at sine ansatte gjør jobben sin ordentlig.

    Det kan jo være vell og bra å ha kontroll, men det kan også bli for ekstremt og unødvendig i andre sammenhenger.

    Feks fortalte NRK at Nav bruker 69 årsverk kun på å straffe arbeidsgivere som ikke fyller ut rett skjema til rett tid. Også politifolk og leger fortviler over at mye av arbeidstida går med på å fylle ut rapporter slik at de oppover i systemet kan kontrollere at jobben blir gjort.

    Den nye forvaltningspolitikken bygger på et motsatt prinsipp: Du kan ikke stole på dem, og derfor må de kontrolleres. Det er jo det samme som skjer i samfunnet for vanlige borgere, man kan ikke stole på dem, sa da setter man opp forbud og kontroll. Noen ganger er dette bra, mens i andre sammenhenger ikke så bra.

    Om det er samfunnsøkonomisk å drive sånn som man gjør i dag er også veldig omstridt.

    Stadig mer tid brukes på interne prosesser, flere ansatte får gjort stadig mindre.

    Byråkraten beskriver et regjeringsapparat som vokser, mens produktiviteten går ned og saker blir liggende av frykt for kritikk. Vi ser tegn på at byråkratiseringen øker, mens gjennomføringskraften har sunket.

    http://www.na24.no/article3664884.ece

    • Tore Aursand

      Når man snakker om vekst innenfor en yrkesgruppe, så er det naturlig å sammenligne den veksten mot veksten i de andre yrkesgruppene. Følgelig har ikke andelen byråkrater økt de siste årene. Alle disse tallene er tilgjengelige hos f.eks. Statens tjenestemannsregister.

      Du toucher er et interessant område: byråkrater som kontrollerer. Men du unnlater å nevne det mest interessante innen dette området, nemlig at byråkrater ikke bare kontrollerer sine egne, men også de PRIVATE som blir satt til å gjøre jobb på betaling av det offentlige.

      Jeg er veldig FOR at prosjekter lagt ut på anbud skal kontrolleres så mye som mulig, slik at man unngår sosial dumping, økonomiske overskridelser, svindel, og alle andre slags regelbrudd.

      Produktiviteten i Norge har vært forholdsvis stabil de siste årene, regnet ut fra BNP. Heftig styrt av oljeindustrien, selvfølgelig, men den er jo en gang en industri som vi må forholde oss til, så…

      Hvis vi skal forbedre produktiviteten i Norge, ift. BNP, så må vi jobbe mer. Vi er blant de i verden som jobber minst.

      Alle land trenger byråkrater, og akkurat antall eller andel er ikke så veldig viktig. Det viktigste er hvor effektive de er, og der kommer digitaliseringen inn i bildet.

      Det blir viktig å digitalisere mer og mer i tiden fremover, og da er det synd at folk kritiserer Regjeringen for at de brukte én million på en pappaperm-app som først og fremst var myntet på å øke forståelsen i regjeringsapparatet overfor bruken av digitale hjelpemidler.

      Slike ting burde enhver regjering oppfordres til: satse på digitalisering, selv om det kanskje kan gå galt.