I nesten hver eneste politiske diskusjon som omhandler sysselsetting, så kommer det negativt ladde begrepet «de offentlig ansatte» opp. Det er selvfølgelig ingen grunn til at begrepet burde være negativt ladet, men slik har det altså blitt.
Fordi det er en del myter om de offentlig ansatte. Og fordi alt for mange tror på dem. La oss se på noen av dem.
Myte #1: Alle offentlig ansatte er byråkrater
Feil.
Det virker som om mange setter et likhetstegn mellom det å være «offentlig ansatt» og det å være «byråkrat», eller «papirflytter», at byråkrati er noe negativt, og at det bare eksisterer i offentlig sektor.
Byråkrati – og byråkrater – finner man også igjen i det private; tenk f.eks. på HMS, registrering av overtid eller fravær, eller rett og slett å følge generelle retningslinjer ift. å utføre en oppgave. Alt dette er pr. definisjon «byråkrati».
Helt sikkert irriterende i mange tilfeller, men langt fra noe negativt. Faktisk så er alt dette veldig nødvendig for at en bedrift eller et departement skal kunne fungere best mulig.
De flesteparten av de offentlig ansatte er – heldigvis – ikke byråkrater, men f.eks. politi, leger, sykepleiere, lærere osv. Så hvis du mener at andelen offentlig ansatte bør kuttes, så må du kutte blant disse yrkene for å få en nevneverdig effekt.
Myte #2: Andelen offentlig ansatte øker for hvert år
Feil.
Andelen offentlig ansatte har holdt seg jevnt i overkant av 30% siden 1990, som grafen nedenfor viser (kilde).
Myte #3: Andelen offentlig ansatte i Norge er høyere enn i Sverige og Danmark
Feil.
Både Norge, Sverige og Danmark ligger andelen offentlig ansatte på rundt 30%. Sverige har tradisjonelt hatt en litt høyere andel offentlig ansatte, men har i løpet av de siste årene kommet ned på norsk og dansk nivå (kilde, kilde).
Pingback: Du må ikke tro alt du leser på sosiale medier… | blogg.aursand.no()